Finansdepartementet har sendt på høring et forslag fra Finanstilsynet til lov- og forskriftsbestemmelser om lånebasert folkefinansiering.
Problemet man vil løse er beskrevet og den faglige bakgrunnen er velkjent. Utredningen gir imidlertid ingen beskrivelse av omfanget av problemet i det norske markedet for lånebasert folkefinansiering. Det er positivt at Finanstilsynet presenterer en oversikt over gjeldende rett og reguleringen i andre land. Det er ikke utredet alternative reguleringsmodeller, som for eksempel en egen konsesjonstype for folkefinansiering. Regelrådet kan heller ikke se at det er vurdert alternative utforminger av enkeltforslag, for eksempel alternative beløpsgrenser for kravet om innhenting av informasjon om långiver. Hva lånebasert folkefinansiering er og markedet for dette er kortfattet gjort rede for. Tilsynet gir en kvantitativ og overordnet beskrivelse av virkningene for berørte parter. Ingen virkninger er tallfestet. Regelrådet mener tallfesting hadde vært relevant for enkelte bestemmelser, for eksempel kostnader for ansvarsforsikring. Videre kunne tilsynet vurdert i hvor stor grad forslaget vil begrense fremveksten av lånebasert folkefinansiering, og konsekvensene av dette for små bedrifter og oppstartsbedrifter.
Ut i fra en samlet vurdering mener Regelrådet at utredningen har svakheter, jf. utredningsinstruksen pkt. 2-1 og 2-2. På grunn av manglende utredning av alternativer, samt usikkerhet om kostnadene ved forslaget, kan ikke Regelrådet konkludere med at forslaget er utformet slik at målene nås til en relativt sett lav kostnad for næringslivet.