EUs regelråd

EUs Regulatory Scrutiny Board ble etablert i 2015 for å styrke borgernes tillit til EUs evne til å levere lovgivning av høy kvalitet. Foto: Colourbox

EU-kommisjonens regelråd – Regulatory Scrutiny Board (RSB) ble etablert i 2015 og var en viktig del av Juncker-kommisjonens «Better Regulation agenda». RSB erstattet da et tidligere «Impact Assessment Board» som hadde eksistert siden 2006. Målet var å gjenopprette borgernes tillit til EUs evne til å levere lovgivning av høy kvalitet. RSBs oppgave er å kontrollere at konsekvensutredninger er grundig og godt gjennomført.

RSB er et permanent organ med en mandatperiode på tre år. Styret består av sju medlemmer som jobber heltid og funksjonstiden er tre år. Medlemmene kan ikke oppnevnes på nytt. Lederen og tre medlemmer er ansatte i Kommisjonen og forutsettes å bidra med institusjonell forståelse og omfattende erfaring fra et bredt spekter av EU-saker. Disse er utnevnt etter en åpen intern konkurranse. De tre siste medlemmene rekrutteres eksternt på grunnlag av blant annet ekspertise innen konsekvensutredninger, evaluering og reguleringspolitikk generelt. Det legges vekt på kunnskap om samfunnsøkonomi og særlig bruk av kostnad-nytte analyser. En enhet på femten personer fra Secretariat-General utgjør styrets sekretariat på deltid. Denne ordningen fremmer effektiv koordinering mellom RSBs og Kommisjonens tjenester.

RSBs oppgave er kvalitetskontroll av utkast til konsekvensutredninger. RSB kontrollerer både utredninger av forslag til reguleringer, og evalueringer av eksisterende regler. RSB vurderer utredningen av etterlevelseskostnader, administrative kostnader, forretnings-/næringslivskostnader, kostnader for individer, kostnader for samfunnet, direkte kostnader, indirekte kostnader, nytte, virkninger for særskilte sektorer, i tillegg til at de vurderer utredningen av alternativer. De vurderer også om hensynet til små bedrifter er utredet og hvordan synspunkter fra berørte parter samles inn og brukes i regelverksutviklingen. RSB skal sørge for ekspertvurderinger og armlengdes avstand, og rapporterer direkte til EU-kommisjonens president.

U

Vil du vite mer?

Ethvert forslag som er gjenstand for en konsekvensutredning trenger en positiv tilbakemelding fra RSB før kommisjonskollegiet formelt vil vurdere saken. En positiv tilbakemelding betyr ikke at utredningen har alle svarene, men at utredningen presenterer hva som er kjent, hva som ikke er kjent, og hvilke politiske beslutninger som kreves. Dersom RSB gir en negativ tilbakemelding stanses den videre fremdriften i saken. En negativ tilbakemelding signaliserer at RSB ønsker å se konsekvensutredningen en gang til. Rammeverket legger i utgangspunktet opp til to gjennomganger av RSB. Uttalelsen sier noe om hva som mangler og hva som må gjøres for å løse problemet. Dersom gjennomgang nummer to også gir en negativ tilbakemelding henvises saken til kommisjonens politiske nivå. Kommisjonen kan da be om at konsekvensvurderingen vurderes på nytt eller velge å iverksette tiltaket likevel, eventuelt etter justeringer. Kommisjonen er da forpliktet til å begrunne avgjørelsen.

RSB gir også råd til Secretariat-General om hvordan systemet for utredninger og evalueringer kan forbedres. Videre samhandler RSB med europeiske institusjoner, internasjonale fora og medlemslandene, og deler erfaringer fra sitt arbeid. RSB gjennomfører også møter med kommisjonens tjenester for å sikre felles forståelse for konsekvensutredninger, evalueringer og eventuelle problemer. De gir innspill om hvordan rammeverket virker i praksis og kan foreslå endringer.

Har du innspill eller spørsmål til dette arbeidet? Kontakt oss gjerne! Kristin.Johnsrud@regelradet.no