Regelråd i Norden

De fleste nordiske landene har opprettet en form for regelråd i sine land, men de kommer i ulike former og varianter. Disse kan du lese mer om her. Foto: Colourbox

Bortsett fra Island har alle de nordiske landene opprettet en form for regelråd i sine land. De svenske, finske og norske regelrådene ligner hverandre, og er alle medlem av RegWatchEurope. Danmark har nettopp omorganisert sitt arbeid, mens Island ser etter nye muligheter. Her kan du lese mer om de nordiske regelrådene.

Sverige

Det svenske Regelrådet (The Swedish Better Regulation Council) ble etablert i 2008 som et ledd i regjeringens arbeid med forenkling for næringslivet. Det svenske Regelrådet var også modell for opprettelsen av det norske Regelrådet i 2015. Rådene har dermed mange likhetstrekk.

Det svenske Regelrådet er et særskilt beslutningsorgan under Tillväxtverket og består av en leder, fire rådsmedlemmer og tre varamedlemmer som alle har god kunnskap om næringsliv og regelforenkling. Regelrådsmedlemmene er oppnevnt av regjeringen, og Tillväxtverkets avdeling for Förenkling utgjør Regelrådets sekretariat. Regelrådet er et uavhengig organ, og er ansvarlig for sine egne avgjørelser.

Rådet vurderer om konsekvensutredninger av regleverksforslag som berører næringslivet oppfyller kravene i «förordningen om konsekvensutredning vid regelgivning». Rådet vurderer i sitt arbeid utredningen av etterlevelseskostnader, administrative kostnader, forretnings-/næringslivskostnader, direkte kostnader og indirekte kostnader i tillegg til at de vurderer om hensynet til små bedrifter er vurdert. Rådet avgir uttalelser og vurderer om konsekvensutredningen «oppfyller» eller «ikke oppfyller» kravene til utredninger. Rådets uttalelser er rådgivende, og dermed ikke bindende for myndighetene.

I tillegg kan Regelrådet, etter begjæring fra departementer, bistå med å vurdere konsekvensutredninger som medfølger forslag fra EU som har store virkninger for næringslivet i Sverige. Regelrådet gir i disse tilfellene råd om hvorvidt en svensk konsekvensvurdering bør gjennomføres, og hva den i så fall bør inneholde.

Rådets sekretariat bidrar også med å identifisere forslag som støtter arbeidet med å spore byrder for næringslivet.

U

Vil du vite mer?

Du kan lese mer om de svenske og finske regelrådene i OECDs studie fra 2018 Case Studies of RegWatchEurope Regulatory Oversight bodies and the European Union Regulatory Scrutiny Board.

Finland

Finnish Council of Regulatory Impact Assessment (FCRIA) ble etablert i 2015. FCRIA er et permanent organ med mandatperioder på tre år. Rådet er organisert under statsministerens kontor som også utgjør rådets sekretariat. Regjeringen utnevner inntil åtte medlemmer til rådet og utnevnelsene baserer seg på deres personlige kompetanse. Medlemmene kan ikke representere andre interessentorganisasjoner mens de er medlemmer av rådet, men de kan være ansatt i slike organisasjoner.

FCRIA gir uttalelser til forslag til regelverksendringer, herunder konsekvensutredninger, fra regjeringen. Rådet kan også gi uttalelser til konsekvensvurderinger av andre forslag til regelverk, herunder EU-lovgivning. Rådet velger selv hvilke forslag det vil vurdere. Rådet er ikke ansvarlig for å gjennomføre konsekvensutredninger, men skal analysere konsekvensutredningene og komme med forslag til forbedringer. FCRIA har et noe videre mandat enn virkninger for næringslivet. Rådet kan også uttale seg om fordelingen av kostnader på husholdninger, bedrifter, offentlige finanser og nasjonal økonomi generelt. I tillegg til økonomiske konsekvenser kan rådet også se på konsekvenser for miljø, myndigheter og samfunn. I sitt arbeid vurderer rådet utredningen av etterlevelseskostnader, administrative kostnader, forretnings-/næringslivskostnader, kostnader for individer, kostnader for samfunnet, direkte kostnader, indirekte kostnader, nytte og virkninger for særskilte sektorer i tillegg til at de vurderer utredningen av alternativer. I uttalelsene vurderes det også om begrunnelsen for forslaget er bærekraftig og transparent når det gjelder kunnskapsgrunnlaget for beslutningen.

Rådets uttalelser er ikke bindende for myndighetene, men myndighetene er forpliktet til å nevne rådets uttalelse i proposisjonen som sendes til parlamentet. Det skal også fremgå hvordan uttalelsen har blitt fulgt opp.

Rådet er også gitt i oppgave å fremme en helhetlig og koordinert tilnærming til utredningskvalitet overfor regjeringen.

Danmark

Danmark besluttet i 2019 å slå sammen Implementeringsrådet og Virksomhetsforum for enklere regler til Erhvervslivets EU- og regelforum. Erhvervslivets EU- og regelforum er et rådgivende uavhengig organ med 20 medlemmer som består av representanter fra danske nærings- og forbrukerorganisasjoner, fagbevegelsen, særlig sakkyndige og danske næringslivsrepresentanter. Forumet er organisert under Erhversstyrelsen som også utgjør forumets sekretariat.

Forumet har tre hovedoppgaver som skal være med å sikre at danske virksomheter ikke opplever unødvendige eller byrdefulle regler. For det første skal forumet gi råd til den danske regjeringen om hvilke regler som medfører unødvendige utfordringer for danske virksomheter. For det andre skal forumet utpeke kommende EU-regler hvor det er behov for tidlig ivaretakelse av danske interesser. Og for det tredje skal forumet ha fokus på forenklinger som kan understøtte utviklingen av nye forretningsmodeller og utbredelse av ny teknologi, og hvordan offentlige digitale løsninger kan forbedres.

Regjeringen anvender et «følg-eller-forklar-prinsipp». Det vil si at dersom regjeringen ikke følger forumets råd skal det forklare hvorfor. Gjeldende mandat varer frem til utgangen av 2023.

Island

Island har et form for regelråd, men det er valgfritt å bruke og dermed også lite brukt. Et forslag om å opprette et uavhengig regelråd ble fremmet i 2014, men forslaget ble avvist av Alltinget.

Island har en liten statsadministrasjon, men regelverksystemet er like komplisert som i andre land. Island arbeider derfor med å forbedre regelverksprosessen. I 2017 ble det utarbeidet et nytt rammeverk for utredninger etter inspirasjon fra blant annet OECD, Norge, Estland og Østerrike, og i 2018 fikk de på plass en høringsportal for offentlige høringer.

Har du innspill eller spørsmål til dette arbeidet? Kontakt oss gjerne! Kristin.Johnsrud@regelradet.no