Det er utredningsinstruksen, veilederen til denne og veilederen til samfunnsøkonomiske analyser som ligger til grunn for Regelrådets vurderinger av utredningskvaliteten i høringsnotater. Her er utredningsinstruksens minimumskrav i form av seks spørsmål sentrale. I tillegg legger Regelrådet vekt på veiledningen som gis i «Utredning av konsekvenser for næringslivet – en veileder i arbeidet med regelverk, offentlige reformer og tiltak» utgitt av Nærings- og fiskeridepartementet.
Nedenfor vil vi trekke frem noen hovedpunkter som, etter Regelrådets syn, kjennetegner gode høringsnotater om EØS-relevant regelverk. Kjennetegnene er strukturert etter de seks minimumsspørsmålene.
Generelt
- Det fremkommer tydelig at berørt norsk næringsliv har vært tidlig involvert i departementets eller etatens arbeid opp mot EU. Tidlig involvering bør dokumenteres i høringsnotatet (hvem ble involvert, når og hvordan).
- Dersom det er nødvendig å gjøre endringer i eksisterende norsk regelverk, er dette vurdert nøye og det kommer tydelig frem hvilke lover og forskrifter som må endres, slik at høringsinstansene enkelt får oversikt over samlede endringsforslag som vil komme, selv om alle forslagene kanskje ikke sendes på høring samtidig.
- Eventuelle fagord og uttrykk er forklart slik at innholdet i høringsnotatet kan leses og forstås av allmennheten.
- Faktabokser eller henvisninger til nettsider med tilgjengelig informasjon gjør det mulig for «nybegynnere» å forstå bakgrunnen for forslaget.
Last ned hele notatet
1. Hva er problemet og hva vil vi oppnå?
- Problembeskrivelsen og formålet med regelverket er hentet fra bakgrunnen for at regelverket ble gitt eller endret på EU-nivå. Hvorfor fant EU behov for å gjøre endringer? Problemet er ikke at EU har vedtatt nye regler, og målet er ikke bare at norsk regelverk skal være i overenstemmelse med EØS-avtalen. Det er den opprinnelige bakgrunnen for reguleringen i EU som er problemet.
- Høringsnotatet synliggjør status og forventet utvikling for dette problemet i Norge.
- Nullalternativet (inkludert gjeldende rett og gjeldende praksis) beskrives.
2. Hvilke tiltak er relevante?
- Der direktivet eller forordningen åpner for nasjonale valg, synliggjøres det nasjonale handlingsrommet tydelig i høringsnotatet. Høringsnotatet gir en oversikt over hva som må implementeres (minimumsimplementering) og hva som er valgfritt, eller hvor det er adgang til å gå lengre.
- Det utredes ulike alternative løsninger der det er nasjonalt handlingsrom.
- Det er undersøkt hvordan andre land har implementert reglene, og relevante løsninger i andre land vurderes som alternativer for implementeringen i Norge, såkalt «nabosjekk». Dette kan gjelde både overordnede forhold som virkeområde (hvem som omfattes av reglene) og konkurrerende alternativer innen det nasjonale handlingsrommet. Det kan også gjelde mer detaljerte forhold som terskelverdier, tidsintervaller for hvor ofte ulike oppgaver må gjennomføres av de berørte, rapporteringsopplegg og andre innretninger av regelverket. På dette området har Norge ofte en fordel fordi EU ofte har kortere implementeringsfrist. På denne måten kan vi vurdere hva andre land har gjort før vi selv implementerer.
- Det er vurdert tiltak for å sikre en effektiv regulering i Norge, som for eksempel informasjon og veiledning eller endring av tilstøtende regelverk.
4. Hva er de positive og negative virkningene av tiltaket, hvor varige er de og hvem blir berørt?
- Det kommer tydelig frem i høringsnotatet hvilke bransjer og deler av norsk næringsliv som berøres av forslaget. Berørt næringsliv er som et minimum kvalitativt beskrevet, gjerne med antallet aktører, omtale av sammensetningen av små og store aktører i den aktuelle næringen og andre relevante forhold.
- Virkninger av forslaget for næringslivet i Norge er utredet. Utredningen henviser til EU-utredningen av forslaget, og gir i tillegg en egen vurdering av om utredningen fra EU er relevant og supplerer med særskilt informasjon om norske forhold.
- Virkninger er belyst også der det ikke er nasjonalt handlingsrom og Norge må implementere regelverket slik det står. Denne informasjonen er likevel viktig for de som blir berørt.
- Alle virkninger er utredet, ikke bare virkninger av nasjonale valg og tiltak. Husk at man også skal utrede virkninger for andre berørte enn næringslivet.
- Konkurransevirkninger er vurdert og beskrevet.
- Virkningene er synliggjort med utgangspunkt i sammenligning med nullalternativet.
5. Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor?
- Det gis begrunnelser for valg av tiltak som henger sammen med problembeskrivelsen og status og forventet utvikling av problemet i Norge. Det underbygges at valgt tiltak løser problemet og oppnår målet.
- Tiltak som foreslås utover «minimumsimplementering» begrunnes særskilt godt. Det kommer tydelig frem hvorfor det er nødvendig å gå lenger enn det EU har foreslått.
- Bruk av nasjonalt handlingsrom er godt begrunnet.
6. Hva er forutsetningene for vellykket gjennomføring?
- Raskere ikrafttredelse enn den fristen som er satt vurderes grundig. Vurderingen av ikrafttredelse tar med hensynet til å lette gjennomføringen og unngå negative konsekvenser for berørt næringsliv i Norge.
- Det kommer tydelig frem hvordan reglene skal håndheves.