Regelrådet har gitt innspill til regjeringen om utredningskvalitet i EØS-saker

Regelrådet påpeker viktigheten av at det settes av tilstrekkelig ressurser til arbeidet med EØS-sakene i forvaltningen. Omfanget av regelendringer er stort, og eventuelle feil i implementeringen i Norge kan få store konsekvenser. Foto: Colourbox

Regjeringen har nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede ulike spørsmål knyttet til departementenes EØS-arbeid, herunder hvordan gjennomføringsprosessen påvirker EØS-regelverkets kvalitet og tilgjengelighet. Regelrådet har gitt innspill til gruppens arbeid.

Norske utredninger av EØS-relaterte regelverksforslag er gjennomgående mindre grundige og opplysende enn norske utredninger av «nasjonale» forslag. Regelrådet mener å se at EØS-relaterte forslag gjennomgående er noe dårligere utredet i norske høringsnotater enn «nasjonale» forslag.

Her kan du lese mer om våre observasjoner om utredningskvalitet i EØS-saker.

Regelådets forslag for å heve utredningskvaliteten i EØS-saker

Tiltak som vil heve utredningskvaliteten generelt vil trolig også bidra til bedre norske utredninger av EØS-saker. Regelrådet mener derfor at dette bør være et hovedfokus. I tillegg foreslår rådet følgende tiltak:

Tiltak for å heve utredningskvaliteten

 

Tverrfaglig samarbeid og organisering av utredningsarbeidet:

  • Organiser utredningskompetansen tverrfaglig.
  • Samle utredningsekspertisen i grupper eller nettverk internt i organisasjonen.

Felles maler og rutinemessig gjenbruk:

  • Opprett en felles mal for høringsnotater med en struktur som hjelper utrederne til å følge utredningsinstruksen.
  • Lag gode rutiner for gjenbruk av EUs utredninger og EØS-notatet.

Tydelig veiledning:

  • Understrek at høringsnotater bør gjengi utredningen av saken, selv om denne også står i EØS-notatet.
  • Oppdater veilederen om lovteknikk og lovforberedelser.

Koordinert innsats:

  • Utred etablering av en sentral koordinerende enhet tilpasset norsk styresett.

 

Regelrådets forslag for å bedre regelverksprosessen i EØS-saker

Regelrådet påpeker viktigheten av at det settes av tilstrekkelig ressurser til arbeidet med EØS-sakene i forvaltningen. Omfanget av regelendringer er stort, og eventuelle feil i implementeringen i Norge kan få store konsekvenser. Kravet om hurtighet og effektivitet kan gå på bekostning av grundighet og nøyaktighet. Regelrådet foreslår følgende tiltak for å bedre regelverksprosessen i EØS-saker:

Tiltak for å bedre regelverksprosessen

Involvering av berørte parter er viktig og bør gjøres tidlig:

  • Det må kartlegges tidlig hvem som vil bli berørt av et regelverksforslag.
  • Berørte parter bør normalt høres før en norsk posisjon foreligger i saken.
  • Det bør lages et tydeligere rammeverk for involvering av berørte parter.

Ny høring senere i prosessen har fordeler, blant annet mulighet for bedre etterlevelse, tillit og forutsigbarhet.

Øk transparens i behandlingen av høringsinnspill til forskrifter ved at det publiseres et offentlig beslutningsdokument.

Uavhengig kvalitetskontroll er viktig.

Regelverk bør evalueres.

Forbedre nasjonale EØS-prosesser ved å samarbeide med EU om Better Regulation.

 

———

Oppdatering: Den interdepartementale arbeidsgruppen la frem sin rapport i juni 2021.

Her kan du lese rapporten «Departementenes EØS-arbeid» (pdf).

———