Regelrådets virksomhet i 2020, ved leder Sandra Riise

Regelrådets leder Sandra Riise. Foto: Svein Finneide
06.04.2021

Oppbyggingen av Regelrådet har vært en spennende reise som har gitt mye ny innsikt i vårt fagfelt. Vi er overbevist om at Norge trenger et uavhengig organ som følger med på om reguleringene av næringsvirksomhet i Norge er godt utredet, slik at det ikke oppstår unødvendige kostnader for næringslivet.

Mange av OECDs medlemsland, og alle våre nord-europeiske naboland, har kommet til den samme konklusjonen. Det skyldes at unødvendige kostnader ved reguleringer er en stor utfordring i de aller fleste land. Slike kostnader reduserer verdiskapingen, og dermed lønnsevne og skatteinntekter direkte, og påvirker konkurranseevnen negativt. Omstillinger og nyskaping blir tyngre, og det blir relativt sett mer krevende å være en liten bedrift. Dersom bevisstheten om utformingen av reguleringene er lave, kan vi lett komme i en situasjon der store bedrifter greit håndterer omfattende regelverk ved hjelp av egne krefter, mens de små bedriftene kan få store utfordringer. Småbedriftsperspektivet er derfor fortsatt helt avgjørende.

Regelråd i full drift og med gode resultater

Regelråd i full drift og med gode resultater 2020 var det fjerde hele driftsåret for Regelrådet etter oppstarten sommeren 2016. Det var også det første året med full bemanning hele året. Rutiner og systemer knyttet til arbeidet i rådet fungerer godt, og den faglige kompetansen og kapasiteten er bygget opp gjennom opplæringstiltak og omstillingsdyktige medarbeidere. Alle de opprinnelige medlemmene av Regelrådet har blitt med videre. Denne stabiliteten har vært viktig på et område som er helt nytt i norsk forvaltning. Dette viser også at oppgaven fremstår som både meningsfull og viktig for oss som arbeider med den.

Regelrådet er en liten etat, men en viktig stemme i norsk forvaltning. Vi følger departementer og etater med til sammen flere tusen ansatte, som direkte eller indirekte arbeider med å utforme nye lover og regler. Hvert år legger statsforvaltningen frem mer enn 300 forslag til nye eller endrede regler som berører næringslivet. Mange av dem innebærer økte kostnader for bedriftene.

I 2020 har covid-19-pandemien påvirket vår virksomhet betydelig, og arbeidet knyttet til vårt veiledningsmandat har endret karakter. Vi har hatt færre eksterne oppdrag, men vi har gjennomført et høyt antall dialogmøter og brukt nettsiden mer aktivt til å formidle faglige synspunkter. Regelrådet har opprettholdt et høyt aktivitetsnivå og har kartlagt nærmere 370 saker. Om lag 50 av disse er regelverksforslag som følge av covid-19.

Av de 370 kartlagte sakene, ga Regelrådet uttalelse til 38 saker i fjor. De sakene Regelrådet gir uttalelse til, er grundig behandlet. Prosessen kan synes omfattende, men er nødvendig for å forstå og bedømme de ulike sakene på en god og tillitvekkende måte. Tilbakemeldingene fra etater som mottar uttalelser, tyder på at uttalelsene oppfattes som gode og gjennomarbeidede, og at de tar opp viktige hensyn.

Utredningsinstruksen følges ofte ikke

Fra oppstarten i 2016 til utgangen av 2020 har vi kartlagt 1400 høringssaker. Siden 2018 har alle sakene blitt registrert i en egen database. Mange er små og enkle, men det er også flere forslag som i stor grad påvirker kostnader og tidsbruk for bedriftene. Databasen viser blant annet at utredningskvaliteten fortsatt er gjennomgående for svak, og at forholdsvis enkle grep kan gjøres for å forbedre beslutningsgrunnlagene betydelig. Noen av tallene fra kartleggingen er bekymringsfulle, og viser at Regelrådet har en viktig funksjon også fremover. For eksempel mangler det ofte beskrivelser av berørte næringer, drøfting av om reglene passer for små virksomheter, og det er veldig sjelden vi ser konkrete vurderinger av enkeltbedrifters tidsbruk og kostnader for å oppfylle kravene. Vi ser at utredningsinstruksen fravikes ofte, selv for viktige og kostnadsdrivende forslag til regelverk.

Kartleggingen av covid-19- sakene har vist flere interessante aspekter ved norske reguleringer. For det første gjelder de aller fleste covid-19- forslagene midlertidige regler. En annen observasjon er at noen av tiltakene, som i starten av virusutbruddet ble innført midlertidig, senere ble sendt på ny høring der de ble foreslått gjort permanente. Det kanskje mest interessante funnet er at det ikke synes å være vesentlige forskjeller i utredningskvaliteten i covid-19- sakene sammenlignet med de ordinære høringssakene. Det ser ut til at det er større fokus på digitalisering og/eller forenkling for næringslivet i disse sakene enn hva vi ser i de ordinære sakene. Det har vært positivt å observere at det, til tross for veldig korte høringsfrister, har kommet mange og gode høringssvar. Disse sakene illustrerer at norsk forvaltning har kunnskap og ressurser til å lage gode utredningsprosesser og bruke høringsinstituttet på en god måte.

Innspill til forvaltningen om EØS-regelverk

Om lag 40 prosent av alle reguleringene vi kartlegger er knyttet til EØS-avtalen. På bakgrunn av våre erfaringer har Regelrådet gitt innspill til regjeringens arbeid med å gjennomgå og forbedre prosessen med å implementere nye EU-reguleringer i norsk rett. Regelrådet har blant annet pekt på ulike måter å forbedre høringsprosessen på, herunder involveringen av berørte næringer i Norge. Vi observerer at noen etater har et tett samarbeid med EU om nye reguleringer og er godt orientert om hva som kommer, mens andre ikke synes å prioritere EØS-sakene godt nok. På vårt område er kunnskapsutveksling med EUs regelråd, Regulatory Scrutiny Board, sentralt. Gjennom vårt nettverk i regelrådenes samarbeidsorganisasjon RegWatchEurope har vi tilgang til andre lands vurderinger av den europeiske utviklingen.

Regelrådet har i 2020 videreutviklet hva vi mener bør være grunnlaget for gode uttalelser. Vi har fortsatt arbeidet med veiledning og dialog med departementer og direktorater, og vi har bygget videre på den gode relasjonen til næringsliv og organisasjoner. Vi prioriterer internasjonalt samarbeid høyt for å lære av hva andre gjør på dette feltet. Mange land har hatt regelråd lenge og har viktige erfaringer å dele med oss. Vi opplever at det er et sterkt fokus på god og koordinert regelverksutvikling internasjonalt, og vi er forundret over hvor lite debatt det er om dette i Norge. God reguleringspolitikk er anerkjent som et viktig konkurransefortrinn, og et godt regelverkssamarbeid mellom land legger til rette for handel og flyt av kapital og investeringer over landegrensene.

Gode reguleringer er et hovedtema internasjonalt

Både EU og OECD legger vekt på at uavhengig kvalitetskontroll av regelverksutvikling er viktig for å oppnå gode resultater. OECD lanserte allerede i 2012 en offisiell anbefaling om reguleringspolitikk1. I anbefalingen understrekes det i paragraf 32 at alle land bør ha en institusjon som har som ansvar å aktivt følge med på utviklingen av nytt regelverk og yte veiledning til regelverksprodusentene i forvaltningen. Denne anbefalingen følges av de aller fleste av OECDs medlemsland inkludert Norge, som opprettet Regelrådet i 2016.

Diskusjonen om forenkling av regelverk pågår i flere land og på sentralt hold i EU. Ideen om å ikke innføre en ny regel før en gammel er avviklet («én inn, én ut») er fremdeles levende og vil kunne få praktiske virkninger i Europa når EU-kommisjonens innstilling til spørsmålet kommer i 2021. Et viktig spørsmål er om det er kostnaden ved regelverket eller «antallet regler» som skal ligge til grunn for en slik tilnærming.

Andre land har endret fokus fra forenkling til «Better Regulation ». Gode reguleringer skal blant annet være kostnadseffektive, koordinerte med andre land, teknologinøytrale og fremme innovasjon og nytenkning. For eksempel har Storbritannia etablert en egen enhet i sentralforvaltningen, Better Regulation Executive, med klare målsettinger på disse områdene.

Klimautfordringer, teknologisk utvikling og mer grenseoverskridende markeder tvinger fram nytenkning og et større behov for internasjonalt samarbeid. Dette temaet omtales som «International Regulatory Cooperation (IRC)» og får stadig mer oppmerksomhet. Internasjonalt reguleringssamarbeid vil trolig kunne supplere og ytterligere styrke de positive effektene av de mer tradisjonelle handelsavtalene mellom land og grupper av land. Regelrådet overtar i 2021 formannskapet i «vårt» europeiske samarbeidsnettverk «RegWatchEurope». Vi vil bruke formannskapet aktivt både her hjemme og ute i Europa, og gjennom vervet komme tettere på det europeiske samarbeidet, i tillegg til å styrke vårt eget arbeid.

Sandra Riise, leder av Regelrådet