Den 29. april i år vedtok EU-kommisjonen «Better Regulation – Joining forces to make better laws» der det foreslås flere forbedringer i EUs regelverksprosess.
For å sikre at Europa kommer seg igjen etter koronapandemien mener EU-kommisjonen at det er viktigere enn noen gang å regulere så effektivt som mulig. Samtidig må EU-reguleringene tilpasses bedre til framtidens behov. Bedre reguleringer er et felles mål og ansvar for alle EU-institusjonene. Kommisjonen ønsker derfor å nå ut til Europaparlamentet og Rådet vedrørende deres innsats for bedre reguleringer.
“The Commission already has one of the best Better Regulation systems in the world but we still need to do more. Therefore, we are stepping up efforts to simplify EU legislation and reduce its burden, while making better use of strategic foresight and supporting sustainability and digitalisation. To succeed, however, all stakeholders must work together on high-quality EU policymaking that will translate into a stronger, more resilient Europe.»
Maroš Šefčovič, Visepresident i EU-kommisjonen
EU-kommisjonen mener at samarbeid mellom EU-institusjonene, og med medlemsstater og interessenter er nøkkelen. For å møte dagens og framtidens utfordringer har Kommisjonen foreslått en rekke tiltak.
EU-kommisjonen vil:
– Samhandle med Europaparlamentet og Rådet om full implementering av den interinstitusjonelle avtalen om bedre reguleringer. Og herunder forbedre kvaliteten på EU-reguleringer for å sikre at den er klar, lesbar og forståelig.
– Forenkle høringsprosessen til færre trinn ved å innføre én høring «call for evidence». Kommisjonen vil også forbedre spørreskjemaer og høre bare én gang når reguleringer revideres.
– Gjøre høringsportalen «Have your say» bedre kjent.
– Gi rask tilbakemelding til høringsinstansene og tilby oppdateringer. Kommisjonen vil også være mer nøyaktige når innspillene fra lokale, regionale og nasjonale myndigheter skal gjenspeiles.
– Gjøre faktagrunnlaget som ligger til grunn for hvert regelverksforslag lett tilgjengelig ved å i større grad sammenkoble databaser og arkiver, og gradvis åpne dem for publikum.
– Introdusere «one in, one out» for ytterligere å minimere byrdene av forslag til nytt regelverk, og vurdere den kumulative effekten av reguleringer for mennesker og næringsliv. Både nye og endrede regler som genererer eller fjerner betydelige kostnader omfattes av ordningen. Når et initiativ pålegger noen byrder og fjerner andre blir disse «regnskapsført». Alle etterlevelseskostnader (herunder administrative kostnader) blir analysert og kvantifisert i konsekvensutredningene der dette er gjennomførbart og proporsjonalt. De administrative kostnadene blir utlignet gjennom «one in, one out». Kostnadene ved å tilpasse seg nytt regelverk skal presenteres på en transparent og systematisk måte i den grad det er gjennomførbart og forholdsmessig. Andre tiltak vil bli iverksatt med sikte på å kompensere disse kostnadene i størst mulig grad. Alle etterlevelseskostnadene vil bli vurdert av Regulatory Scrutiny Board, og vil være offentlig tilgjengelige og gjenstand for diskusjon i regelverksprosessen. Kommisjonen vil pilotere «one in, one out» tilnærmingen siste halvdel av 2021, og implementere den i Kommisjonens arbeidsprogram for 2022.
– Ta hensyn til uttalelsene fra Fit for Future (F4F) plattformen. F4F er en ekspertgruppe som bistå Kommisjonen ved å gi uttalelser om hvordan EU-reguleringer kan bli enklere, mer effektiv og innovasjons- og framtidsrettet.
– Integrere strategisk framtidstenking i politikkutformingen og sette det på dagsordenen gjennom blant annet å integrere strategisk framtidstenkning i konsekvensutredninger og evalueringer. Regulatory Scrutiny Board vil ta hensyn til strategisk framtidstenkning når de vurderer konsekvensutredninger, politikkområdenes måloppnåelse (fitness checks) og større evalueringer. I tillegg vil strategisk framtidstenkning få betydning for vurderingen av hvordan EU-reguleringer kan forbli formålstjenlige, tilpasset framtiden, og videre muliggjøre innovasjon i tråd med EUs politiske mål. Til slutt vil evalueringer og vurderinger av politikkområdenes måloppnåelse si noe om politikkens langsiktige relevans i lys av utviklingen.
– Innen tre måneder publisere begrunnelse og bevis for politisk sensitive og viktige tiltak som det ikke har vært mulig å forberede seg på, og dermed gjennomføre en konsekvensanalyse av.
– Sørge for at høringsprosessen, utredningen av tiltak, evalueringer mv. støtter gjennomføringen av prinsippene om «do no significant harm» (bærekraft) og «digital by default» (digitalisering).
– Forbedre analysen og rapporteringen av forslagens innvirkning på for eksempel bærekraftig utvikling, mål, små og mellomstore bedrifter, likestilling, proporsjonalitet og nærhetsprinsippet. Nærhetsprinsippet betyr at beslutninger skal tas på lavest mulig nivå, og at EU kun skal handle dersom det er mer effektivt enn å handle på nasjonalt, regionalt eller lokalt nivå.
– Fortsette å forplikte seg til prinsippet om å evaluere først. Kommisjonen vil invitere Europaparlamentet og Rådet til å utvikle felles definisjoner og identifisere beste praksis for gjennomgang og overvåking av evalueringsklausuler i EU-reguleringen.
– Gjøre evalueringene bedre egnet for politikkutforming, og bruke vurderingene av politikkområdenes måloppnåelse hyppigere for å identifisere muligheter for forenkling og reduksjon av byrder.
– Forbedre kvaliteten og tilgjengeligheten på rammeverket for å få bedre evalueringer. Evalueringer og påfølgende konsekvensanalyser er avhengig av kvaliteten, tilgjengeligheten og muligheten til å gjenbruke data. Det må være en balanse mellom å bare samle inn det som er strengt nødvendig, og ha nok data tilgjengelig for framtidige evalueringer.
– Stole på Regulatory Scrutiny Boards vurderinger av konsekvensanalyser, evalueringer og vurderinger av politikkområdenes måloppnåelse i lys av «one in, one out» og strategisk framtidstenkning. RSB kan ikke og stiller ikke spørsmål ved de politiske målene og valgene som er presentert i konsekvensutredningene, men vurderer kvaliteten på faktagrunnlaget, analysen og logikken bak begrunnelsen for å handle. I sin rådgivende rolle vil RSB fortsette å gi råd om anvendelse og tolkning av retningslinjene for bedre reguleringer, herunder endringene gjennomført som følge av denne kommunikasjonen.
– Fortsette å veilede og støtte medlemsstatene i deres arbeid med å implementere EU-reguleringer og forstå EU-reglene riktig. Kommisjonen vil lage en oversikt over sine tilsyns- og håndhevingsaktiviteter for å sikre at Kommisjonen forblir i stand til å følge opp at EU-reguleringene fungerer i praksis.