Regelrådet – hva gjør vi?

Regelrådets sekretariat bistår Regelrådet i arbeidet med uttalelser

Regelrådets sekretariat er ansvarlig for løpende saksbehandling, veiledningsarbeid og å følge opp ansvarlige departementer og direktorater som mottar kritiske uttalelser. Sekretariatet er lokalisert på Hønefoss og de ansatte har kompetansebakgrunn innen økonomi og jus. Vi samarbeider med de øvrige europeiske regelrådene gjennom nettverket RegWatchEurope og har også kontakt med EU-kommisjonens regelråd, Regulatory Scrutiny Board (RSB). Regelrådet deltar i den norske delegasjonen til OECDs Regulatory Policy Committee.

Systematisk kartlegging av nye regler som påvirker næringsliv

Regelrådet kartlegger alle forslag til nye eller endrede lover og forskrifter som sendes på høring og som gjelder næringslivet. Mange næringer har en jevn strøm av nye og til dels inngripende reguleringer som de må forholde seg til. De hensynene Regelrådet jobber etter er tatt inn i utredningsinstruksen som i prinsippet skal gjelde for alle offentlige etater som utarbeider regelverk.

Hvorfor mener vi det er viktig med god utredningskvalitet?

Et minimumskrav er at det gjøres klart hvem som blir berørt

Kravene til utredninger om virkninger av nye regler har flere aspekter. Det grunnleggende er å beskrive hvem som blir berørt og hva virkningene for de berørte vil bli. Når det mangler identifikasjon av berørte næringer blir det vanskeligere enn nødvendig for næringslivet å bidra med høringsinnspill. Det blir også vanskelig å avdekke om et forslag er omfattende og kostbart for samfunnet, eller enkelt og billig.

En høring skal ikke være idedugnad og heller ikke presentasjon av et ferdig vedtak

Høringer av nye lover og regler er et sentralt virkemiddel i et demokratisk samfunn. I norsk forvaltningstradisjon er høring en ferdig utredning av forslagene og deres virkninger for de berørte, samt et konkret forslag av tiltak. Alt for ofte ser en at høringer havner utenfor denne definisjonen. Det ene er at høringer kommer for tidlig og nærmest presenteres som en idedugnad. Det andre er at saken presenteres som avgjort fordi innholdet i forslaget er politisk bestemt på forhånd. Det kan for eksempel være gjennom et anmodningsvedtak som spesifiserer en for konkret “løsning”. Å unngå å gå i disse fellene kan være krevende både for forvaltning og de politiske organene.

Høringsinnspillene bør anerkjennes

Det er åpenbart viktig for samfunnet at berørte parter bruker tid og ressurser på å avgi høringsuttalelser. Det må derfor kunne forventes at de viktigste innspillene som høringsinstansene gir blir vurdert, og at denne vurderingen offentliggjøres. All internasjonal erfaring på området tilsier at det vil virke motiverende for høringsinstansene å få vite hvordan deres høringssvar blir behandlet, og å se om de tas hensyn til. Dette vil også kunne bidra til økt forståelse og økt etterlevelse, og til syvende og sist gi bedre regler for næringslivet.